Det Nye Testamente tar ikke et bestemt standpunkt mot de store moralske onder i tiden det ble skrevet, slik som slaveri, abort og barnemord. Det er sant at apostlene (utsendingene) i det første århundrets Menighet ikke førte motstand mot disse onder. Ikke på grunn av neglisjering eller mangel på ansvarsfølelse, istedet hadde de en høyere strategi for å bruke en mektigere kraft. Med andre ord, de brukte ikke menneskelig visdom, men noe som er høyere og større enn en selv, nemlig gudommelig ledelse ved Den Hellige Ånd. Måten de gikk imot det onde var ved å løfte opp Kristus. Altså, en relasjon til Kristus ved at enhver følger etter Kristus og ikke etter mennesker som forteller om menneskelig visdom, men med Kristi visdom som er fullkommen. For menneskelig visdom holder ikke mot det onde i full grad, kun Jesu Kristi visdom kan overgå det onde fullt ut.
Et eksempel fra dette med slaveri som kom opp i brevet til Filemon. Paulus angrep ikke slaverispørsmålet direkte, men hevet seg over det ved å gå kjærlighetens vei og faktisk var Onesimus som var Filemons slave også en kristen bror. Dette tilfelle kunne kanskje føre til at enkelte kristne kunne brukt en mer aggresiv måte å gjøre det på, som enkelte "aktivister". Paulus handlet ikke aggresivt, men etter kjærlighetens/Åndens vei.
En verdslig historiker, Will Durant sa: " Cæsar prøvde å forandre mennesker ved å forandre institusjoner. Kristus forandret institusjoner ved å forandre mennesker"
Åndens vei er å trenge gjennom langt bortenfra hva et angrep på viktige saker vanligvis kan oppnå. Selvsagt kan en ha frimodige konfrontasjoner, men vanligvis arbeider Herren veldig mye seinere enn vi er villige til å akseptere. Dette er fordi Han arbeider mot en dypere, mer fullkommen og varig forandring. Herren arbeider fra innsiden og ut, ikke fra utsiden og inn.
Ingen titler, intet hierarki?
for ett år siden
15 kommentarer:
Er enig med mye av det du skriver, men fikk noen tanker allikevel. Vil ikke si det er i direkte konfrontasjon til det du sier. Det er mer en lang digresjon ;)
"Med andre ord, de brukte ikke menneskelig visdom, men noe som er høyere og større enn en selv, nemlig gudommelig ledelse ved Den Hellige Ånd."
Problemet er at DHÅ's ledelse kan bli et brekkjern for enns egenvilje i en gitt diskusjon. Som feks, "DHÅ fortalte meg at slik og slik er det." Enda verre er det hvis utgangspunktet er en åpenbaring som har en heller tynn forankring i Biblenen, men med første og andre øyekast ikke kan sies å være direkte ond. Det blir et problem med selvreferanse, siden referansen for kravet på sannhet kommer ifra samme kilde som kommer med ytringen. Diskusjonen ender der, og hvis enn ikke har en egen opplevelse av Guddommelig tiltale ender det med at den som ikke har en slik åndelig bekreftelse blir overkjørt.
Det er ikke et spørsmål for meg om hvorvidt Gud taler igjennom mennesker i dag, problemet er at det som kommer inn i mennesket, fra Gud, kommer traktert ut igjennom kaffigrutten som heter mennesket. En kan ikke unngå at budskap blir farget.
Et fint eksempel er mormonere, som jeg har truffet flere ganger i det siste. De vil, etter et gitt tid når det opplever å ikke komme lenger, si "Jeg vet at Mormonerenes bok er ifra Gud" osv. Så det det ender opp som er en psykisk tautrekkingskamp iforhold til hvem som har svaret, basert på hvem som er sterkest psykisk...
Maktmisbruk har eksistert i kristne rekker helt siden den kristne tros begynnelse, hvor mennesker bruker utalen "Gud sier" o.l. til å rettferdiggjør sine handlinger og/eller bryte igjennom byråkrati og diskusjoner i en gitt problemstilling.
En påroper seg Gudgitt makt el krav på kredibilitet fordi en refererer til en gitt opplevelse el tiltale fra DHÅ.
Selvsagt må en forholde seg til at Gud taler igjennom mennesker, Men en må være klar over den menneskelige variable som de svakeste ledd.
Det er i denne forståelse som enn må leve i, brytningen mellom at Gud bruker mennesker i dag på tross av at de er svake.
Enig i det du skriver, veldig viktig. En interessant digresjon:)
1 Korinterbrev 14:26-33 26 ¶ Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. 27 Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det. 28 Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud. 29 La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det. 30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie. 31 For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant. 32 Og profeters ånder er profeter lydige. 33 ¶ For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.
«La to eller tre profeter tale, og andre skal prøve det» Det er her vi ser om det samsvarer og stemmer overens med Bibelen for å prøve om det er Guds ord eller ikke.
1 Tessalonikerbrev 5:20-21 20 Ringeakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode.
1 Johannesbrev 4:1-3 4:1 ¶ Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. 2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, 3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
Disse versene bekrefter det du sier. Ofte kan en taler si "Den Hellige Ånd" har sagt, dermed kan en nærmest føles som en går imot Gud. Viktig å prøve det en hører uavhengig av hvem det er, enten en kaller seg ledet av Den Hellige Ånd eller ikke. En som er ledet av Den Hellige Ånd vil også kunne bomme i og med at en er et menneske. Eksempler på misbruk, er dette med "Covering" læren.
Haavard,
Takk for fine refleksjoner over et spennende tema. Hvordan bevirke forandringer i samfunnet.
I dag er man opptatt av å forsvare den kristne kulturarven. Det mener jeg er å spille fallitt. Vi må forkynne Kristus.
Spørsmålet blir da, vilken Kristus?
Jeg liker måten du har satt opp bloggen din på. I blogglisten til høyre har du mange fine blogger som jeg også liker å lese.
Listen over besøkende vil jeg kanskje kopiere.
Takk for tilbakemelding Are:)
Selvsagt ønsker vi at samfunnet skal bli forvandlet, spørsmålet er hvordan.
Vi skal forkynne om Kristus, om hvem Han var og gjorde for andre og hva Han gjorde for hele menneskeheten.
Vi kristne skal være endel av Kristi legeme, være Hans lemmer. Vi representerer Jesus. Derfor må vi forkynne Kristus. Dette er et skjult mysterie for de som ikke kjenner Jesus, men som blir åpenbart ved Den Hellige Ånd.
Johannes 6:44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.
Vi er avhengige at Guds kraft virker gjennom oss som tror, for at andre skal komme til tro.
At Jesus lever, vises gjennom våre liv.
Johannes 10:37-38 37 Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! 38 Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen.
Vi må tørre å begynne å gjøre det som Jesus gjorde. For om menneskene ikke tror våre ord, tro våre gjerninger. Altså gjerninger som Jesus gjorde.
Matteus 10:8 Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.
Alt dette gjør vi i kraft av at vi vet at Kristus lever i oss. Vi har møtt frelseren, han som har satt oss fri til å være Hans vitner.
Ellers fint at du liker bloggen min. Kjekt at den kan være til nytte, som også er hensikten:)
Jeg er faktisk uenig i konklusjonen din. For selv om Paulus ikke direkte sier ”ned med slaveriet” så er hans utsagn i Gal 3,28 utrolig radikalt i forhold til de allment aksepterte normene i samfunnet på den tiden: «Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.» Gjennom historien har dette gjentatte ganger blitt brukt av Guds menighet til å reise seg til kamp mot slaveri, kvinneundertrykkelse og fremmedfrykt. Det er ingen tilfeldighet at en meget stor andel av de som har fått Nobels fredspris er kristne. De har funnet begrunnelsen til sin kamp nettopp i Guds ord.
Det er nok rett som du sier at de første apostlene ikke fokuserte på å reformere samfunnet. Derimot tror jeg de var fokusert på å plante menigheter som reformerte samfunnet. Hvis man leser kirkehistorien i dette perspektivet så er det for meg tydelig at der Guds ord forkynnes, der forandres samfunnet. Dette ser man f.eks. i romertiden, i keltisk misjon, i Haugevekkelsen, i Frelsesarmeen og i mange av dagens vekkelser i den tredje verden.
En annen ting er skillet mellom ”menneskelig visdom” og ”visdommen i Kristus.” Selv om det åpenbart er ulikheter mellom disse, så har de også mange sammenfall: For eksempel er det rent menneskelig visdom å lære barn at de ikke må leke i trafikken. Men det er jo på ingen måte i konflikt med Guds visdom. Saken er at i de tilfellene hvor verdens visdom og Guds visdom er på kollisjonskurs, så må vi holde oss til Guds visdom. Men jeg mener altså at disse er mer sammenfallende enn man kanskje skulle tro. Hvis man gjør et for skarpt skille mellom dette, står man i fare for å komme inn i en form for gnostisisme, hvor det materielle har mindre verdi enn det åndelige. Men jeg tror Gud som regel jobber gjennom mennesker av kjøtt og blod, når samfunnet skal reformeres. Det betyr at mennesker som får sitt hjerte forandret av Gud, får kraft og motivasjon til å gå ut og forandrer samfunnet til det beste for alle mennesker – troende som ikke-troende
Hei Eskil
Jeg har ikke skrevet at NT er for slaveri. Det jeg mente var fremgangsmåten i forhold til slaveri var på en annen måte enn det mange av oss idag ville (kanskje) ha gjort.
Jeg støtter disse som har gått imot slaveri. Men ser likevel at dette ikke var en kampsak for NT´s "apostler".
Du har også rett i Gal 3,28.
Vi er alle ett i Kristus, så vi har ikke rangsskille blant oss som er i Kristus (utenom den som er en tjener for andre mennesker, Matteus 20,26).
Enig i din presisering av menneskelig og Guds visdom. Gjerne kan det vi "kaller" for menneskelig visdom, ha sin opprinnelse i Guds visdom.
Det er derfor jeg spør meg selv, er denne visdom, filosofi etc fra Gud eller fra mennesker? Kan jeg se spor fra Gud i det eller fra en eller annen filosof?
Sant som du sier, en kan finne gode ting i koranen, veda-skriftene etc. Men betyr ikke alt er av det gode.
Jeg tenker litt på dette som står i Romerbrevet 2:14-15
14 For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. 15 De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem -
Utfordringen blir bare å skille hva som er destruktivt eller ikke.
Bra med presiseringen av:
"Hvis man gjør et for skarpt skille mellom dette, står man i fare for å komme inn i en form for gnostisisme, hvor det materielle har mindre verdi enn det åndelige."
Dette må vi passe på, fullstendig enig, en kan ikke svartmale alt. Gnostisisme er noe man må være forsiktig med.
Å stå for noe, er positivt. Problemet er bare når vi blir så bastante at i stedet for å påvirke rundt oss, skaper vi heller "isfronter".
For eksemplel abort. En kan si en er mot abort til samfunnet og samfunnet svarer at de er for. Kristnes argumentasjon er: "Men det står jo i bibelen".
Istedet for å nå disse menigmotstanderne har en dermed skapt en isfront der det blir "oss" og "de".
"De har funnet begrunnelsen til sin kamp nettopp i Guds ord".
Det stemmer, det er derfor vi er imot abort, slaveri og barnemord. Spørsmålet er måten vi går imot disse onder.
"Der en planter menigheter og forkynner Guds ord, blir samfunnet etterhvert forvandlet".
Det tror jeg også på, for å skape et grunnlag for forvandling. Den skjer når vi som mennesker velger å ha Kristus som grunnlag for våre liv.
Som jeg skrev tidligere:
"Åndens vei er å trenge gjennom langt bortenfra hva et angrep på viktige saker vanligvis kan oppnå. Selvsagt kan en ha frimodige konfrontasjoner, men vanligvis arbeider Herren veldig mye seinere enn vi er villige til å akseptere. Dette er fordi Han arbeider mot en dypere, mer fullkommen og varig forandring. Herren arbeider fra innsiden og ut, ikke fra utsiden og inn."
Jeg tror vi er enige om at abort, slaveri og barnemord ikke er noe bra i samfunnet.
Spørsmålet er måten vi gjør det på.
En av måtene er å bruke manipulerende virkemidler som frykt, smiger eller skyldfølelse for å få endret folks oppfatning, eller som jeg skrev tidligere, kjærligheten/Åndens vei som er en høyere vei.
Jeg tror det finnes bedre måter å gjøre det på. Vi har gjerne litt å lære fra slike som Paulus. Måten en tilnærmer seg andre mennesker på.
Takk for godt innspill:)
Dette var en bra presisering fra deg. Da er vi nok ganske enige likevel! Du har rett i at når kristne «står på barrikadene» i samfunnsspørsmål, så skyver de ofte folk vekk. Jeg har hørt at antallet omvendelser går ned i USA de årene det er presidentvalg. Hypotesen er at ikke-kristne blir frastøtt av sammenblanindgen av politikk og forkynnelse. Jeg vet ikke om det er riktig.
Et annet perspektiv er hvilke saker som blir fremhevet som viktige. De med innflytelse i kristne sammenhenger har en tendens til å fokusere på abort, homoseksulaitet, o.l. som de viktigste etiske saker. Andre mennesker fokuserer gjerne på miljø, fattigdom og rettferdighet som de viktigste sakene. I følge Jakobs brev ligger kanskje det siste nærmest det som er menighetenes ansvar?
For et par år siden bestemte pastorforeningen her i byen at de ville markere seg i samfunnsdebatten. De skrev derfor et innlegg i avisen om ekteskapsloven. Jeg nektet å skrive under oppropet, fordi jeg mente at det bare ville provosere folk – noe det også gjorde. Mitt forslag til hva vi kunne gjøre hvis vi ønsket å markere oss, var at hver enkelt pastor tok 10.000 kroner av egen lommebok og ga til uviklingshjelp – og at vi oppfordret alle andre til å gjøre det samme. Forslaget var alvorlig ment fra min side, men ble ikke fulgt opp. Det illustrerer kanskje noe av poenget mitt
"Bibelen taler tydelig at abort er mord. og det nye testamentet taler sterkt imot mord, ergo også abort og barnemord. NT taler ikke mot slaveri, og jeg ser ingen grunn til at man skal gjøre det heller. Men slaveriet på den tid var av en helt annet slag enn under amerikas slaveri med pisking og umenneskelig behandlig (noe det nye tesamentet såklart taler imot til alle troende).
NT er suverent! man trenger ikke å legge til eller trekke ifra." fra en bror
Tyrin 2C... du skriver ”Men slaveriet på den tid var av en helt annet slag enn under amerikas slaveri med pisking og umenneskelig behandling”
Du kan ikke ha lest mye historie: Om noe, så var slaveriet enda verre i Romerriket enn i USA. Det var vanlig at sivile krigsfanger ble solgt som tempelprostituerte. Dette gjaldt selvfølgelig mest unge jenter, men også unge menn. Opprørske slaver ble korsfestet. Det var slett ikke pene saker… Men så har da Bibelen vært grunnlaget for kampen mot slaveriet både i oldtiden og senere.
Hei Eskil, ser ut til at det virker som vi er ganske enige ja. Som du skriver tror ikke jeg heller det er noe galt for en "kristen" politiker å ha kristne verdier i bunn for sine meninger, dette fordi en mener det er gode verdier. Likeså en politiker som ikke har kristne verdier, vil ha andre verdier som har inspirasjon et annet sted. Synes selv det er bra at kristne kan være med å påvirke partier med kristne verdier og forklare hvorfor de har gode verdier. Det er et forvalteransvar som jeg tror er viktig. Mitt poeng er måten den enkelte kan gå frem på som kan være gal, nødvendigvis er ikke det de sier, er gal i seg selv. En kan si: "jeg har sannheten, og det du sier er løgn", satt på spissen. Dette i seg selv kan være mer frastøtende enn å skape forståelse. Jeg tror vi kan bli enige om gode verdier, så lenge begge parter ønsker en ærlig og åpen dialog og er selv villige til å teste om ens eget ståsted i saker er holdbare. Det er da en viser respekt for den andres meninger og respekterer andre som ikke har den kunnskapen du har som gjør at du mener det du mener.
Jeg må si meg enig i det du sier om det i Jakobs brev som ligger oss nærmest.
Du gjorde en god refleksjon i forhold til dette med ekteskaploven. Som jeg forstår er også du imot denne, men i mot måten det blir gjort på som for eksempel ved å skrive under på opprop.
Tanken bak dette å skrive under på oppropet, er at folk ønsker å kjempe mot sekulariseringen, desverre vet jeg ikke om dette vinner frem. Det skaper heller provokasjon. Jeg ønsker også forandring, men vi trenger visdom og ikke ta for raske beslutninger på hvordan dette skal gjøres. Det finnes mange mennesker med gode intensjoner, ta et drøyt eksempel som Hitler. Hitler mente selv det var et gode i hans øyne hva han gjorde (mye av det Hitler gjorde, var selfølgelig ikke bra). Vi ser hva dette førte med seg. Dette viser at det holder ikke å ha gode intensjoner, men en må også tenke på hvilke konsekvenser dette fører med seg. Det er ikke nødvendigvis slik at en alltid med god intensjon får en god konsekvens. Målet helliggjør ikke middelet.
Bra at du tok det forslaget om 10.000 kr. Slike ting tror jeg på, handlinger taler bedre enn ord. Vi trenger å følge Jesu eksempel:
Johannes 10:37-38 Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! 38 Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen.
Mange av oss er gode i å mene ting, men handlinger er gjerne noe vi trenger mer av.
Jakobs brev 1:22-24 22 ¶ Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. 23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - 24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
Til Tryin 2C..
Poenget i mitt første innlegg var ikke å skrive at jeg er for abort, barnemord, slaveri. Jeg er imot alt dette. Jeg tror jeg har bibelsk grunnlag for å skrive at jeg er imot dette, det er nevnt i de andre innleggene her.
Tror det er riktig av oss kristne å si at vi er imot disse tingene. Samtidig bør en være klar over at NT ikke har disse ting som kampsaker, slik gjerne mange i dag kan ha. Ja, det er bra å kjempe for det gode i samfunnet. Men som skrevet tidligere: Forkynne evangeliet og plante menigheter. Se til at mennesker først og fremst får et personlig, nært forhold til Jesus og lærer å følge Jesus på alle områder i livet. Da tror jeg det blir naturlig at en avstår fra abort, barnemord, slaveri. Jesus skaper forvandling i den enkelte. Problemet er at mange andre prøver å skape forvandling i den enkelte. La oss først og fremst forkynne evangeliet og la Jesus stå for forvandlingen i den enkelte.
Takk for innlegget Tryin 2C:).
takk for takk for innlegg.
Jeg mente bare det er en forskjell på den bibeleske form av slaveri og den verdslige. og det er grunnen til at det ikke tales imot slaveri.
abort derimot, taler bibelen HELT klart imot. og selvsagt all annen mord.
Jeg ønsker ikke ”å krangle” her. Men jeg mener faktisk at NT snakker MINST like klart mot slaveri, som det gjør mot abort. Men kristne er vant til å høre om visse synder som abort og homoseksualitet, mens andre synder - slik som urettferdighet og materialsime - er mindre framme i forkynnelsen. Dermed har vi en tendens til å legge mest merke til de bibelstedene som handler om de syndene vi er ”vant” til å snakke om. For å illustrere: Så vidt meg bekjent sier ikke NT noen ting direkte om abort i det hele tatt. Men tar jeg feil, så vil jeg gjerne vite det! Imidlertid er det klart at NT er i mot mord. Fra dette kan vi slutte oss til at Gud er mot abort, men NT sier altså ikke noe direkte om saken.
Slaveriet sies det derimot en del om i NT: Handel med slaver er synd (1Tim 1,10). Filemon blir bedt om ikke lenger å ha Onesimus som slave, men i stedet ha ham som likemann. Paulus ser dette faktisk som en PLIKT for Filemon (vers 8), men velger å ta en litt mindre konfronterende angrepsvinkel. Men det betyr ikke at Filemon fritas for sin plikt til å sette Onesimus fri.
Det viktigste argumentet mot slaveri i NT er imidlertid når vi avleder det fra et grunnleggende prinsipp: Paulus gjentar en rekke ganger at det ikke er forskjell på slaver og frie mennesker (se f.eks. Kol 3,11 +1Kor 12,13 +Gal 3,28 +Ef 6,8), og Jesus sa at Han kom for å sette undertrykte fri (Luk 4,18). Dette går til roten av problemet med slaveri: Siden alle mennesker er like overfor Gud, så er det synd å behandle mennesker som handelsvare. Alle mennesker er skapt for å være frie.
Altså må vi tolke grunnleggende prinsipper i NT både for å komme fram til en holdning om abort og for en holdning om slaveri. Men faktisk er slaveriet langt mer omtalt i NT enn abort. Skal vi derfor la hva Bibelen snakker mest om ligge til grunn for valg av våre kampsaker, burde vi prioritere kampen mot undertrykkelse, framfor andre saker. Men heldigvis så kan vi jo gjøre begge deler. Her er det ikke enten eller!
Mange bra nye momenter her Eskil.
Vi kan slå fast at vi trenger visdom i måten vi taler på og er ovenfor hverandre (Ordspråkene 2). Og vi trenger å vandre i kjærlighet (1 Korinterbrev 13).
Vi kan ha ønske om å forandre ting rundt oss, som også er bra. Men det rettferdiggjør ikke en aggressiv væremåte ovenfor andre, selv om en kan ha rett. Viktig å vise respekt for de en er uenig med, bruk visdom, ikke si det første en tenker. En trenger å veie sine ord, det tror jeg begge parter vil være tjent med, ellers skaper en bare isfronter der ingen kommer noen vei, tvert imot gjør det verre. Da er det nesten bedre å la være å ytre seg. Selvsagt skal en være klar på enkelte ting, ikke gå rundt grøten, kalle en spade for en spade. Men det er visdommen til å vite når en skal være direkte og når en skal avvente situasjonen.
Her tror jeg "Åndens frukt" spiller inn.
Legg inn en kommentar